Vårt univers - Et mylder av liv

Tenk om vi var alene i universet. Tenk om Jorden var det eneste stedet det fantes liv. For en utrolig skremmende tanke!
Heldigvis er det langt fra sannheten. Vårt univers er nemlig et sted det yrer av liv.
Det finnes en eller annen form for liv i nesten hvert eneste solsystem som ikke nylig har rammet at et gammaglimt.
Det er en påstand som er så sannsynlig at den ikke må bevises, men heller motbevises.
For hva vet vi egentlig? Og hvor mange planeter har vi egentlig virkelig undersøkt? Svaret er ingen.
Ikke engang vår egen måne vet vi nok om til å utelukke liv. Vi har såvidt begynt å se på Mars. Og jo mer vi ser, jo større sannsynlighet blir det til at det finnes liv der.
For ikke å snakke om når vi kommer til Saturns måne, Titan, den eneste månen i vårt solsystem som vi vet har en tett atmosfære. Titan har skyer, regn, lyn og vind. Vi vet ennå ikke hva som skjuler seg på bakken.
Også på Jupiters måne, Europa, er det gode forutstninger for at liv kan eksistere. Europas tynne atmosfære består av 100% oksygen.
Så bare i vårt eget solsystem er det sannsynlig at det er liv flere steder. Tenk da på de uendelige mulighetene videre utover i vår galakse. Melkeveien har kanskje så mange som 400 milliarder stjerner. Ingen vet hvor mange planeter som befinner seg mellom disse, men det er mange.
Ved å bruke romteleskop har vi i løpet av de siste tiår fått nyttig informasjon om hvor enormt dette universet er, og hvordan forholdene er der ute.
Tidligere var det Hubble som var superstjernen i teleskopverdenen. Ingen har tatt mer spektakulære bilder av universet enn Hubble siden oppstarten i 1990.
Nå er neste generasjons romkamera i ferd med å ta over.
NASAs nye vidunderteleskop Kepler har (pr. 02.02.2011) funnet 1,235 mulige planeter siden det ble satt i drift 06.03.2009.  Og det vil komme mange flere. Raskt. Teleskopet overvåker kontinuerlig over 160 000 stjerner i et område på ca 3000 lysår i Melkeveien.  Alle med potensiale til å ha flere planeter i bane.
Keplers hovedoppgave er å finne ‘terrestrial planets’. Med det mener forskerne planeter som er 0,5 til 2 ganger Jordens størrelse og befinner seg i beboelig avstand fra sine stjerner, der flytende vann og muligens liv kan eksistere.
Det er nettopp her vitenskapen gjør sin største feil.
Nemlig å fokusere så sterkt på Jord-lignende planeter for å finne liv.
Livet, slik vi kjenner det, kan ikke eksistere planeter det klima og miljø er veldig anderledes enn på Jorden. Men det er livet som vi kjenner det, og det betyr absolutt ikke at det ikke kan finnes andre former for liv.
Liv kan oppstå og utvikle seg på de mest ugjestmilde steder i universet. Uansett om det er på en planet der overflatetemperaturen er 800 grader C og atmosfæren kun består av (for oss) giftige gasser. Livet vil utvikle seg for å tilpasse seg forholdene rundt seg.
Selv om det er på planeter vi aldri vil kunne besøke.
Det kunne blitt virkelig interessant hvis NASA ville satt Keplers fokus på våre nærmeste stjerner som f.eks Alpha Centauri systemet, Barnard’s Star, Lalande 21185 og ikke minst Epsilon_Eridani, som allerede har fått bekreftet en planet i omløp.
Det er nemlig disse solsystemene vil kunne besøke først når den tid kommer. De ligger mellom 4,2 og drøye 10 lysår unna.
Det er liv rundt oss i flere varianter enn vi kan forestille oss. Også intelligent liv. Virkeligheten overgår fantasien.
Vi kan forestille oss at vårt solsystem er en vanndråpe i Stillehavet. Vi bor i den dråpen, men har ennå ikke klart å undersøke dråpen ved siden av oss. Og vi lurer på om det er liv i havet..